Last call.

Snipp, snapp, snute saa var det aaret ute.

Siste blogg ida. Rart. De siste dagene har vaert kjempekoslige, men ogsaa skikkelig triste. Jeg har sagt hade til utrolig mange sote mennesker, og da saa jeg ut som et mascara trynet. Det som er enda tristere er at alle vennene mien i AFS drar til alle mulige land. Uansett hvor masse vi lover saa har jeg kanskje sagt hade til neon av mine beste venner her for alltid. Aesj.

Torsdag var siste dag med AFS Laval, vi mimret sang og skrev i hverandres boker. naar vi sa hade gikk det opp for meg at "oi vi resier" saa da aapnet taarekanalene mine og flot over. Fredag var det fest for meg her hjemme med familie og venner. Utrolig koslig hva de hadde stelt i stand! Fikk gaver og var kjempe koslig. Sa hadet til besteveninnen min her og det var ogsaa kjempe trist. Liker ikke aa si ahdet i det hele tatt. Idag har jeg pakket ferdig saa naa er rommet mitt (som ikke er rommet mitt lengre) tomt og rart. Jeg hadde masse masse og maatte kaste en del for aa fa plass til alt. Eller jeg hadde plass, men vekten tippet over. Haaper det funker imorgen paa flyplassen.

Jeg har egentlig aldri tenkt at denne dagen kom til aa komme. Uansett hvor gald jeg er for aa komem hjem, sitetr jeg og griner hele tiden fordi jeg vil absolutt ikke dra fra Quebec, Montreal, familie, venner og alt jeg har her. Imorgen blir det null mascara paa meg det er sikkert.

Vi snakkes imorgen mami og papi <3